Anlegg og samarbeid

Anlegg i studentidretten

Samarbeidspartnere er viktig for studentidrettslag, for å sikre gode rammebetingelser og tilgang på anlegg. Ofte benyttes anlegg som eies av andre aktører enn klubben selv. Dette medfører at samarbeid og politisk påvirkning er viktig for å sikre gode rammebetingelser for aktivitet i studentidrettslaget. I hovedsak er norske studentidrettslag avhengig av lokale aktører som studentsamskipnad, kommune, idrettskrets, og utdanningsinstitusjon. Uavhengig av type samarbeid og/eller leieavtale klubben har når det gjelder treningslokaler, er følgende forhold viktig: 

• Få tak i navn på rett ansvarlig person hos utleier. 
• Finn ut hvordan systemet for utleie fungerer (frister, priser, tildelingskriterier o.l.).  
• Få en god oversikt over idrettslagets behov og gjør gode forberedelser i forkant av møter med de ansvarlige for anleggene eller de relevante aktørene for anleggsutvikling.  

• Personlig oppmøte er å anbefale.  
• Vær realistiske i søknaden på treningstid, vær ærlige, og gi tilbakemelding om ubrukte timer. Det vil gi gjensidig respekt for oppgavene dere utfører.  
• Å skaffe seg treningslokaler er på mange måter en forhandlingssituasjon, så da er det viktig å velge rett taktikk.  («Vi har en utfordring som vi tror du kan hjelpe oss med….»)  
• Fokuser på fordelene for motparten i forhandlingen. 
• Husk at det er mange om beinet og det er ikke nødvendigvis de som klager mest som oppnår det beste resultatet, men antagelig de som legger fram behovet på en best måte.  

• Vær bevisst på de store virkningene av aktivitet for unge voksne (mental og fysisk helse, ensomhet, o.l.) 

Norges studentidrettsforbund 

Norges studentidrettsforbund (NSI) har innsikt i mange av mulighetene ved studiestedene og har flere støtteordninger. Det er mulig å ta kontakt med NSI dersom studentidrettslaget ønsker støtte til aktiviteter, arrangement eller bistand i lokalpolitikk og samarbeidsmodeller. NSI har tett kontakt med kretser og Norges Idrettsforbund, og har god innsikt i blant annet samskipnadens, utdanningsinstitusjonenes og departementenes idrettsarbeid. Det er også mulig å be om kurs i anleggsarbeid ved deres studiested. Besøk www.studentidrett.no eller ta kontakt med administrasjonen i NSI.  

Norges studentidrettsforbund– 5 kjappe 

• Hvem er de: Norges studentidrettsforbund er studentidrettslagenes særforbund i Norges Idrettsforbund.
• Hvilken rolle har aktøren: NSI støtter studentidrettslagenes daglige og langsiktige arbeid gjennom å holde kontakt med alle viktige aktører som berører idretten. NSI administrerer en rekke støtteordninger for studentidrettslagene og er studentenes talerør for å sikre studenter rammevilkår innen idretts- og aktivitetsarbeid. NSI arrangerer også kurs som veiledning for idrettslagenes ledere.
• Hva kan de gjøre for oss: NSI kan bidra med kurs, støtteordninger og veiledning i forbindelse med anleggstilgang. NSI kan også bidra ved å knytte kontakt med viktige aktører for å bedre studentidrettslagenes rammevilkår.
• Forslag til kontaktperson: NSI sin administrasjon
• Argumentasjonsforslag: NSI er idrettens særforbund for studenter og NSI kjenner studentidrettslagenes utfordringer og situasjon godt. NSI vil gjøre det som til enhver tid er mulig for å bidra til gode lokale rammebetingelser.   

Studentsamskipnader 

Studentsamskipnadene er forskjellige i størrelse og tilbud i de forskjellige byene og områdene i Norge. Samskipnadene har en rekke ansvarsområder, der idrettsavdelingen, og i noen tilfeller boligavdelingen, er relevante for tilretteleggingen av idrettsaktivitet for studenter. Samskipnadene er organisert med et valgt styre, som studentidrettslagene for eksempel kan jobbe for å påvirke i forbindelse med prinsippene som ligger til grunn for fordeling av treningstid. Det kan være fornuftig å ha en forståelse for eventuelle andre studentidrettslag og tilretteleggere for aktivitet ved anleggene. 

Flertallet av styremedlemmene i samskipnaden er studenter, og de bør «påvirkes», slik at de påvirker til det beste for studentene som driver en eller annen form for fysisk aktivitet. Det er gjerne styret som vedtar hvilke prinsipper som skal gjelde, og administrasjonen må følge dette. Derfor kan det være fornuftig å møte styrets medlemmer om klubben ikke får gjennomslag hos administrasjonen. Det er likevel viktig å være åpen og redelig i denne prosessen slik at ingen får følelsen av at idrettslaget deres «går bak ryggen» på tilretteleggerne for anleggsaktiviteten. Det kan også være formålstjenlig å samarbeide godt med administrasjonen i samskipnaden, siden disse er ansvarlige for det daglige arbeidet. 

For å gjøre jobben lettere for dere i styret i klubben, og ikke minst for de som kommer etterpå, er det viktig å ha god skriftlig dokumentasjon av fordelingsprinsipper. Det er mer slagkraft i det som står svart på hvitt kontra muntlige avtaler med tidligere sjefer! I tillegg vil en god dialog med samskipnadens idrettsavdeling (og eventuelt boligavdeling) være viktig for arbeidet med etablering av eventuelle nye anlegg. Det er ofte administrasjonen som legger planer for nye anlegg lenge før det havner på styrebordet. I dette arbeidet bør studentidrettslaget delta aktivt. 

For studentidrettslagets fremtid kan det være veldig nyttig å få en mer formalisert avtale med samskipnaden som regulerer og definerer samarbeidet i timer, kroner og framtid. Bruk studentparlamentet (presenteres senere) som «brekkstang». Samskipnaden er delvis underlagt studentparlamentet og/eller Velferdstinget, og som oftest er samskipnadene villige til å strekke seg svært langt ene og alene under «trussel» om at saken skal tas opp i slike fora.  

Samskipnaden – 5 kjappe 

• Hvem er de: Studentsamskipnaden er ansvarlig for studentboliger, velferd og andre funksjoner ved de ulike studieinstitusjonene i Norge.  
• Hvilken rolle har aktøren: Samskipnadene har ofte ansvaret for, og eierskap i, driften av idretts- og aktivitetsanlegg for studenter ved studiestedene. Samskipnaden kan ha ansvaret for fordelingen av treningstid, men organiserer også ofte egne treningstilbud (som for eksempel aerobics, spinning osv.).  
• Hva kan de gjøre for oss: Tilby tilgang til idrettsanlegg (fortrinnsvis gratis for studentidrettslag), aktiviteter for medlemmer og samarbeide om nyetablering av anlegg. 
• Forslag til kontaktperson: Velferdsdirektør, styreleder og idrettskonsulent. 
• Argumentasjonsforslag: Både studentidrettslaget og samskipnaden jobber for studentene og bør derfor ha sammenfallende mål om økt aktivitet. Studentidrettslaget er frivillig basert og kan derfor bidra til å gjøre studentenes tilbud rimeligere fremfor samskipnadens ansatte aktivitetsledere. Studentidrettslaget bidrar i tillegg med et sosialt tilbud som samskipnaden ikke har mulighet til å tilby. Samskipnader uttaler ofte at de er positive til studentfrivillighet, noe som kan brukes som argument for at størstedelen av idrettstilbudet skal administreres av studentidrettslaget. 

Studentparlamentet  

Dette er det høyeste studentpolitiske organet ved utdanningsinstitusjonen og de skal være studentenes stemme ved utdanningsinstitusjonen. Studentparlamentet har ansvar for å ta tak i utdanningsrelaterte saker og saker som berører studentenes dagligliv ved sin/sitt høgskole/universitet. Ved å være aktiv ved valg til studentparlamentet, og under deres møter der idrett og aktivitetsspørsmål håndteres, kan studentidrettslagets interesser lettere få gjennomslag. 

Studentparlamentet – 5 kjappe 

• Hvem er de: Studentparlamentet skal være studentenes demokratiske stemme ved utdanningsinstitusjonen.  

• Hvilken rolle har aktøren: Studentparlamentet holder jevnlig møter der studentenes standpunkt opp mot utdanningsinstitusjonen etableres. Gjennom styrer, komiteer, råd og utvalg påvirker studentparlamentet studentenes studiehverdag. 
• Hva kan de gjøre for oss: Studentparlamentet kan legge fram forslag for samskipnaden som støtter studentidrettslagets aktiviteter. I tillegg kan de i noen tilfeller definere tilgangen til utdanningsinstitusjonens lokaler og primærtreningstid i idrettsanleggene o.l.  
• Forslag til kontaktperson: Leder, arbeidsutvalget eller relevante utvalg i studentparlamentet. 
• Argumentasjonsforslag: Både studentparlamentet og studentidrettslaget jobber for studentene ved utdanningsinstitusjonen og det er i felles interesse å påvirke utdanningsinstitusjonen og samskipnaden for å forbedre idretts- og aktivitetstilbudet. Studentidrettslaget bør være representert i parlamentet for å følge opp studentenes idretts- og aktivtetsinteresser. Et viktig argument overfor Studentparlamentet er at et godt idrettstilbud ivaretar det psykososiale miljøet ved studiestedet og fremmer et godt læringsmiljø.

Velferdstinget 

Velferdstingene er interesseorganisasjoner og studentpolitiske organer som jobber på vegne av utdanningsinstitusjonene og dermed studentene innenfor sitt geografiske område. Vanligvis omfatter Velferdstinget de samme utdanningsinstitusjonene som Samskipnaden, og utgjør derfor en svært viktig politisk stemme. Organene er satt sammen av representanter fra de ulike utdanningsinstitusjonene. Representantene er fordelt på antall studenter ved de forskjellige høgskolene/universitetene. Det er utdanningsinstitusjonene selv som bestemmer hvem som skal sitte i Velferdstinget, ofte gjennom valg i studentparlamentene (se over). Velferdstinget er dermed sammensatt av studentpolitikere fra de forskjellige utdanningsinstitusjonene innenfor gjeldende samskipnad. Vanligvis har velferdstingene et arbeidsutvalg som jobber på heltid med å forberede og iverksette sakene som tas opp. Arbeidsutvalget blir valgt av representantene i tinget på våren, og sitter i utvalget til neste vårmøte, altså i ett år.  

I Velferdstingene diskuteres saker som berører studentvelferd på tvers av utdanningsinstitusjoner (i motsetning til studentparlamentene). Deres viktigste oppgaver er blant annet å uttale seg om hvordan samskipnadene skal prioritere/arbeide for best mulig studentvelferd. I tillegg forvalter velferdstingene semesteravgiften som betales av studentene innenfor sitt geografiske område. Dette skjer på et årlig tildelingsmøte der tingene fordeler flere millioner kroner til ulike studentorganisasjoner, herunder også studentidrettslag. Dette må som regel søkes om i forkant av møtet, i tid satt av Velferdstinget arbeidsutvalg.  

Les mer om de ulike velferdstingene her: 

• Vest 
• Oslo & Akershus 
• Gjøvik, Ålesund og Trondheim 
• Stavanger 
• Agder 

Velferdstinget – 5 kjappe 

• Hvem er de: Velferstingene er studentpolitiske interesseorganisasjoner som jobber for studentvelferd innenfor sitt område. 
• Hvilken rolle har aktøren: Velferdstinget uttaler seg om hvordan samskipnaden skal arbeide og prioritere. De fordeler også midlene fra semesteravgiften til ulike studentorganisasjoner.  

• Hva kan de gjøre for oss: Velferdstinget kan behandle saker og legge politisk press på samskipnaden. De kan også tildele midler direkte til studentidrettslaget ved sitt årlige tildelingsmøte.  
• Forslag til kontaktperson: Leder eller nest-leder i arbeidsutvalget 
• Argumentasjonsforslag: Sett fokus på effektiv studentvelferd og studentenes fysiske og psykiske helse. Ved å gi ressurser i form av anlegg, midler o.l. vil den frivillige studentidretten kunne tilrettelegge for studentvelferd uten kostander. Dette sees gjerne på som god velferdspolitikk. Husk at idretten spiller en viktig rolle for studenters helse og trivsel. Studentidretten er en resept mot ensomhet.  

Utdanningsinstitusjonen 

Utdanningsinstitusjonens hovedoppgave er først og fremst relatert til selve utdanningen, men de har også et klart ansvar for studielivet og studentvelferden generelt ihht. «Lov om universitet og høgskoler». Flere utdanningsinstitusjoner har undervisningsrom i form av flerbrukshaller og andre idrettsanlegg som er mulig å benytte for studentidrettslaget. Slike anlegg er ofte tilgjengelige gjennom høgskolens/universitetets administrasjon eller som fristasjon gjennom samskipnaden. Fristasjon er et studentpolitisk begrep som betegner at utdanningsinstitusjonene lar anlegg/rom/utstyr gå til studentvelferden uten kommersiell vinning. Dersom studentidrettslaget må leie lokaler utenfor høgskolen/universitetet, for å drive fysisk aktivitet, kan det argumenteres for at høgskolen/universitetet bør dekke hele eller deler av eventuelle utgifter. Det er en fordel å inngå skriftlige avtaler for å sikre kontinuitet i tilbudet.  

Ved de fleste utdanningsinstitusjoner er det mulig å komme til samarbeidsløsninger som sparer kostnadene ved anleggsdriften. Det kan være vedlikehold, vaktmestertjenester, vakttjenester, vaskepersonell eller andre tilbud som allerede inngår i studiestedets daglige drift av egne lokaler. 

Utdanningsinstitusjonen kan også ha flere ordninger for støtte av studentaktivitet. Undersøk mulighetene her og sørg for å følge søknadsfrister og vær kreative med tanke på mulighetene for å skape ytterligere idrettslig aktivitet for studentene. 

Utdanningsinstitusjonen – 5 kjappe 

• Hvem er de: Utdanningsinstitusjonene danner grunnlaget for studentene gjennom å tilby studier og aktiviteter i forbindelse med studielivet. 
• Hvilken rolle har aktøren: Utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvaret for læringsmiljøet og skal sammen med samskipnaden legge til rette for et godt studiemiljø og god studentvelferd. Gjennom styret legger utdanningsinstitusjonen til rette for en god fysisk og psykisk studiehverdag gjennom å stille lokaler, bidra med midler og tilrettelegge for studentvelferden.   
• Hva kan de gjøre for oss: Utdanninginstitusjonen kan stille med lokaler, enten direkte eller gjennom samskipnaden, for blant annet fysisk aktivitet. Studiestedet kan også bidra direkte økonomisk, eller på annen måte til studentidrettslagets beste.   

• Forslag til kontaktperson: Rektor, prorektor eller studentrepresentanter i styret. 
• Argumentasjonsforslag: Utdanningsinstitusjonen kan ha flere fordeler av et godt og aktivt studentidrettslag. Frivillige bidrag, bedret studentvelferd og profilering av studiestedet er bare noen av disse. Studenter som er fysisk aktive på fritiden presterer bedre på skolen, og øker studiepoengproduksjonen (se siste kapitel for referanse).  Det er viktig å ha et godt samarbeidsklima med skolen når det gjelder bruk av lokaler til fysisk aktivitet. Dersom dere vet at dere ikke kommer til å bruke all treningstid, så kan dere «gi» bort det til skolen. Det finnes ofte bedriftsidrettslag som trenger timer til aktivitet eller dere kan omfordele tiden innad i studentidrettslaget. Det er viktig at dere tar ansvar for eventuelle skader, og for opprydding av lokalene/arealene som dere benytter. Utdanningsinstitusjonen verdsetter alltid et aktivt idrettslag som er villig til å betale tilbake gjennom dugnadsinnsats eller annen aktivitet. 

Kommunen 

Det varierer noe fra kommune til kommune hvilken etat (skole, kultur, park & idrett e.l.) som har ansvaret for utleie av gymsaler, idrettshaller og uteanlegg. Ta kontakt med hovedadministrasjonen i kommunen for mer informasjon. I flere tilfeller er det rektorer på hver enkelt skole som administrerer utleie av egne haller/gymsaler. I noen store byer har ballidrettene innendørs gått sammen og fordeler treningstider for kommunen (ballallianser). Mange steder har også idrettsrådet en viktig rolle ved prioriteringer for idretten. Idrettsrådene bistår da kommunen ved å samle idrettens interesser lokalt.  

Flere kommuner har en støtteordning til leie av treningslokaler, strøm o.l. I tillegg kan spesielle støtteordninger komme i sammenheng med lokale aktivitetsmidler (les om LAM-midler i kapittel 3). Dere må undersøke hvilke støtteordninger kommunen har. Dersom de sier at dette ikke gjelder for studenter eller studentidrettslag, bør dere be om en begrunnelse. Her er det også viktig å snakke med rett person og være aktive i å gjøre studentenes interesser godt kjent. God deltakelse eller et styremedlem i kommunens idrettsråd kan være en god inngang for påvirkning. 

Mange kommuner verdsetter den lokale studentidrettsaktiviteten høyt, men alle kommuner har ikke like god kunnskap om behovene og det er ofte en vanskelig prioritering mellom en rekke interesser. Det er derfor viktig å fremme studentidrettslagets behov gjennom bevisstgjøring og god argumentasjon 

• Kartlegg studentenes behov og vurder samarbeidsmuligheter med andre som benytter anleggene.  
• Kommunene setter ofte stor pris på aktive studenter som kan være med på å gi lokalmiljøet et løft. Forsøk å se etter muligheter for lokale breddearrangement eller liknende som kommunen verdsetter. Det kan gi god «goodwill» og bidra til å vise viktigheten av å gi studentidrettslaget gode rammevilkår ved de kommunale anleggene. 
• Husk at studentidrettslaget er viktig for kommunen, selv om kommunen ofte ønsker å prioritere barneidretten og «permanente innbyggere». Om idrettslaget kan bidra til å løse noen av kommunens utfordringer gjennom dugnadsarbeid eller liknende vil det telle positivt.  
• Kommunen har ofte en rekke støtteordninger og midler, både frie og øremerkede. God og regelmessig kontakt med de riktige personene i kommunen kan gi lettere tilgang til disse. 

Kommunen – 5 kjappe 

• Hvem er de: Kommunen har gjerne en kultur eller idrettsavdeling som administrer idrettsfeltet. Kommunen er politisk valgt og styrer en rekke lokale funksjoner som kommunale idrettsanlegg og anlegg tilknyttet skoler. I tillegg finansierer kommunen en rekke nye idrettsanlegg og disponerer kommunale eiendommer/tomter. 
• Hvilken rolle har aktøren: Kommunen prioriterer, med god støtte fra idrettsrådet, som er idrettens organ, tildeling av treningstid og prioritering av nyetableringer av idrettsanlegg. Idrettsrådet har en kontinuerlig oppdatert prioriteringsliste for investering i nye idrettsanlegg og foreslår tildeling av treningstid, som kommunen legger til grunn for sin økonomiske og administrative støtte.  
• Hva kan de gjøre for oss: Kommunen og idrettsrådet kan legge til rette for tilgang til anlegg for studentidrettslag. I tillegg kan kommunens velvilje være avgjørende for gjennomføringen av idretts- og aktivitetsarrangement som Studentmesterskap og lignende.   

• Forslag til kontaktperson: Administrasjonen i kommunen, ordfører, relevant kommunaldirektør(er) eller idrettsrådets leder. 
• Argumentasjonsforslag: Kommunen er ofte positiv til lokale initiativ, spesielt fra frivillige idrettslag. Det er viktig å fremme studentidretten som en integrert del av kommunen, på tross av at studentene ikke alltid er fastboende. Studentene kan bidra til å gi kommunen gode arrangement. Samtidig kan studentidrettslag gi idretten lokalt mye gjennom å bidra som trenere for yngre aktive, eller gjennom å ta initiativ til utvikling av idrettstilbudet og anleggene lokalt.

Særforbund/Særkrets  

Særforbundene organiserer og leder de ulike idrettene, og har ansvar for konkurransevirksomheten og utvikling av sin(e) idrett(er) både nasjonalt og internasjonalt. I Norge har vi 55 særforbund per 2024. 

Flere av særforbundene er delt inn i særkretser eller regioner. Inndelingen i særkretser/regioner kan variere noe fra særforbund til særforbund. Særkretsenes oppgave er å administrere de ulike idrettene i de geografiske områdene de tilhører. Blant deres viktigste oppgaver er å gjennomføre idrettsspesifikke utdanningstiltak og å sørge for den praktiske gjennomføringen av kamper, stevner og liknende innen sin(e) idretter.  

Norges studentidrettsforbund regnes som et særforbund, ikke på bakgrunn av felles idrettsgrener, men på bakgrunn av at medlemsmassen er i samme målgruppe (studenter). Derfor vil medlemmer i studentidrettslag ofte være medlem av både NSI og av ett eller flere særforbund. Hvis idrettslaget ditt ønsker å delta i konkurranser i regi av et særforbund, for eksempel seriespill i lacrosse eller NM i cheerleading, arrangert av Norges Amerikanske Idretters Forbund, må idrettslaget ha søkt opptak i dette særforbundet. Hvordan dette gjøres står beskrevet i eget kapittel.  

Ved innmelding i et særforbund følger også forsikringsordninger. 

Idrettskrets  

Idrettskretsene er en del av Norges idrettsforbund og er inndelt etter landets fylkesgrenser. Vi har 12 idrettskretser i Norge i 2024. Innenfor denne geografiske rammen er kretsene et fellesorgan for all idrett, og arbeider med å bedre rammebetingelsene for idrett i fylket. Dette skjer ved å fremme samarbeid mellom særkretsene og de enkelte idrettslagene, og å skape dialog mellom idretten og fylkeskommunen og andre aktører med ansvar for idrett og fysisk aktivitet.  

Idrettskretsene tilbyr veiledning til idrettslagene ved juridiske, økonomiske, administrative og organisatoriske spørsmål, uavhengig av idrettsgren. Har studentidrettslaget for eksempel utfordringer knyttet til varslingssaker, økonomiske utfordringer eller personalsaker, bør idrettskretsen kontaktes.  

Idrettskretsen håndterer lovendringssaker og opprettelse/nedleggelse av idrettslag og grupper.  

Idrettskretsen har også hovedansvaret for kompetanse i fleridrettslagene. Dette gjøres gjennom utviklingsprosesser og kurs. De fellesidrettslige kursene kan alle idrettslag ha glede av, f.eks. arrangementsledelse for unge ledere 20-26 år, kurs for kontrollutvalg, kurs for valgkomité, mm. 

Idrettsråd

Idrettsrådene består av alle idrettslag som er medlem av NIF i den enkelte kommune. Nesten alle kommuner har idrettsråd, totalt 375. Alle kommuner med flere enn tre idrettslag skal etter NIFs lovverk ha et idrettsråd. I Oslo (som både er kommune og fylkeskommune) er oppgavene fra idrettsrådet flyttet til idrettskretsen. 

Viktige oppgaver er å samle idrettens interesser lokalt, formidle anleggsbehov til kommunale myndigheter og fordele midlene fra statlige tilskuddsordninger til lokale lag og foreninger. Mange steder fordeles også kommunal støtte gjennom idrettsrådet. Idrettsrådet har også en viktig rolle ved tildeling av treningstid i idrettsanlegg i kommunen.  

Det er nyttig for studentidrettslaget å være representert i idrettsrådets styre. Om studentidrettslaget ikke er representert i styret, vil det uansett være lurt å delta på idrettsrådets årsmøte og andre åpne møter eller arrangementer. Dette er en fin arena for studentidrettslaget å vise seg fram i lokalmiljøet og komme i dialog med andre idrettslag i kommunen. Idrettsrådet viser ofte stor interesse for å inkludere unge personer med idrettsinteresse. Deltakelse kan gi studentidrettslaget verdifull informasjon om aktuelle saker i idretten, mer kunnskap om systemet og støtteordninger, og innsikt i situasjonen for lokalidretten. Her kan studentidrettslaget også løfte sine interesser knyttet til etablerte og fremtidige anlegg.

Sponsor

Å innhente sponsorer kan gi idrettslaget et betydelig løft i den økonomiske situasjonen. Ofte er det lurt å tenke på sponsorer som samarbeidspartnere ettersom begge parter normalt får noe ut av samarbeidet. Det er flere samarbeidspartnere som kan være nyttige for et studentidrettslag – f.eks. en hovedsamarbeidspartner som bidrar med økonomiske midler eller en utstyrsleverandør som gir særlig gode priser og kick-back. Før dere går i gang med arbeidet om samarbeidspartnere så tenk igjennom hva klubben trenger fra en samarbeidspartner. Videre så bør man finne ut hva klubben kan spille på for å vise seg som et attraktivt objekt. Det finnes ikke ett fasitsvar her og flere faktorer vil kunne spille inn. Idrettslaget kan for eksempel vise til gode prestasjoner eller en elitesatsing med god eksponering. Det kan også være at medlemmene i klubben kan være et trekkplaster for bedrifter som ønsker å vise seg frem som en relevant arbeidsgiver at bedriften ønsker eksponering av produktene som bedriften tilbyr.  

Det kan være bra å begynne bredt og det er som oftest lurt å ringe først. HR-ansvarlig eller markedsføringsansvarlig i bedriften er en god start da beslutningsmakt for slike ting ofte ligger hos dem. I tillegg vil de, om de ikke er riktig person, kunne henvise videre. Når du tar kontakt så er det lurt å på forhånd ha tenkt igjennom hva du skal si, spesielt ha en grunn for hvorfor du tenker at klubben og bedriften er en god match.  

Dersom klubben ønsker økonomisk støtte så er det viktig å være realistiske i prisingen av en samarbeidsavtale med klubben. Prising er gjerne ikke det første som diskuteres og akkurat timing for prisdiskusjon er veldig situasjonsavhengig. Tenk også at avtaler som gir utgangspunkt for langsiktighet kan være bedre og gi klubben bedre mulighet til å satse langsiktig. 

Lokal synlighet 

«Lokal synlighet» kan bety mye, men generelt handler det om at enkeltpersoner og andre aktører rundt vet om og har et positivt inntrykk av klubben. God lokal synlighet vil blant annet kunne hjelpe med samarbeidsavtaler, medlemsrekruttering og leievilkår.