Studentidretten er viktig for studentvelferden

Vi er svært positive til at flere av våre innspill til ny velferdspolitisk plattform 2023 er tatt inn i vedtatt plattform. Over flere år har vi hatt et tett og godt samarbeid med NSO, og vi gleder oss til å bygge videre på dette. For studentidretten er det avgjørende med tette og gode samspill med samskipnad og utdanningsinstitusjon, både når det gjelder arealtilgang, tilrettelegging av aktivitet og generelle rammevilkår. Derfor er vi glade for at det fremkommer tydelige rolle- og ansvarsbeskrivelser i ny plattform, og at det skal stilles krav til at alle utdanningsinstitusjoner skal stille med fristasjon – som studentfrivilligheten skal ha foregangsrett på.

Vi ønsker ny velferds- og likestillingsansvarlig, Max Henrik Arvidsson, masse lykke til – og vi ser frem til videre samspill og operasjonalisering av plattformen!

Utdrag fra Velferdspolitisk plattform 2023

• 2.3 Studentsamskipnadene (2.3.1 Tilbud)
  Studentsamskipnadene skal bistå og tilrettelegge for studentfrivillighet. Studentfrivilligheten skal ha forrang på lokalene studentsamskipnadene disponerer. Studentsamskipnadene skal ha ikke ha konkurrerende tilbud til studentfrivilligheten.
• 2.4 Utdanningsinstitusjonene
  Alle utdanningsinstitusjoner skal stille med fristasjon til studentsamskipnadenes og studentenes velferdstilbud. Studentfrivilligheten skal ha foregangsrett på fristasjon.
• 5.2.1 Fysisk aktivitet
  Jevnlig fysisk aktivitet har mange positive helsefordeler og fungerer som et forebyggende tiltak mot psykiske lidelser. Å skape en lav terskel for å bedrive fysisk aktivitet ved studiestedene er en del av å tilrettelegge for et godt læringsmiljø. Samskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for at studentidrettslag og frivilligheten kan tilby et aktivitetstilbud til alle studenter. Samskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal jobbe spesielt for å styrke paraidrett i studentidrettslag og frivilligheten.
• 6 Studentliv
  En bra studietid er mer enn det akademiske, og alle fortjener å ha et bra studieliv. Tilgang på sosiale, kulturelle, idrettslige og frivillige aktiviteter bidrar til å berike studietiden, og er noe alle bør ha tilgang på uavhengig av økonomi, funksjonsvariasjon eller studiested. Kulturarbeid, studentidrett og foreningsliv er sosialt, og skaper relasjoner, mestring og selvrealisering. Kulturtilbud, studentidrett og foreningsliv har en direkte forebyggende effekt på ensomhet og alvorlige psykiske symptomplager.
• 6.1 Studentfrivillighet
  Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal legge til rette for studentfrivillig arbeid gjennom gratis kursing, fristasjon og økonomisk støtte til drift og arrangement. Kommunen må bidra til studentfrivilligheten gjennom å gi tilgang på idrettsanlegg, økonomisk støtte, lokaler til studentkultur, møteplasser og andre arealer til studentorganisasjoner. Utdanningsinstitusjonene, vertskommunene og studentsamskipnadene skal gjøre det mulig for foreningene å søke økonomiske midler til studentenes aktivitet, der studentene selv skal være representert i utvalg eller komiteer som har ansvar for å behandle tildelingene. Vertskommunen og fylkeskommunen skal inkludere og ta hensyn til studentfrivilligheten i sine frivillighetsmeldinger, strategier og handlingsplaner.
• 6.1.1  Tilrettelegging og permisjon
  Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter med tunge verv. Dette innebærer blant annet å innvilge permisjon, gi fritak fra obligatoriske aktiviteter og tilrettelegge praksisperioder.
• 6.3 Studentidrett
  Studentidrett defineres som den frivillig organiserte idretten i studentidrettslagene ved studiestedene. Idrett og fysisk aktivitet fremmer god psykisk og fysisk helse og er med på å legge til rette for en god studietid. Studentidretten må sees på som et naturlig steg fra barne- og ungdomsidretten inn i voksenidretten, og en viktig del av norsk idrett. Studentidretten skal være et tilbud for alle studenter. Studentidrettslagene skal ha fortrinnsrett i idrettsanlegg som er finansiert og eid av studentsamskipnad og/eller utdanningsinstitusjon. Samskipnadene skal så langt det lar seg gjøre kun tilby supplerende tilbud når studentidrettslagene har liknende eller tilsvarendetilbud. Studentidrettslagene tilknyttet samskipnaden skal høres i opprettelsen av nye treningstilbud fra samskipnaden. Hvis mulig burde det sees på løsninger hvor idrettslagene samarbeider med samskipnaden om driften av organisert trening. Studentidrettslagene skal ha tilgang til kommunale idrettsanlegg på lik linje med andre idrettsforeninger. Planer for campusutvikling skal ivareta behovet for idretts- og treningsarealer. Samskipnad, utdanningsinstitusjoner, kommuner, idrettskretsene og -rådene, -forbundene må aktivt støtte studentidrettslagene gjennom tilskudd, tilrettelegging og tilgang på utstyr og idretts- og treningsarealer, for å sikre høy kapasitet og lave kostnader for deltakelse, slik at studentidretten sikres som lavterskeltilbud.