Et enstemmig forbundsting vedtok følgende resolusjon for den kommende perioden:

Studentidretten er en viktig og betydningsfull bidragsyter til god studenthelse, trivsel i studiehverdagen og som en del av det totale velferdstilbudet for studenter.
Norsk studentidrett mener derfor at:
  • Anlegg på campus skal reflektere studentenes ønske om å drive organisert aktivitet både i mengde og i art
  • Det bør være minst én normalhall tilgjengelig for organisert studentidrett i alle studiebyer. For større studiebyer bør det være minst én normalhall per 7500 studenter.
  • Studentidrettslagene skal inkluderes og involveres i arbeid som påvirker idrett- og aktivitetsareal på campus
  • Idrettsareal skal være forbeholdt idrettsformål. I de tilfeller det ikke er mulig skal redusert tilgjengelighet erstattes med tilsvarende anleggstid
  • Studentidrettslag, samskipnader og utdanningsinstitusjoner skal etterstrebe å utarbeide gode, lokale samarbeidsmodeller til det beste for studentmassen
  • Utdanningsinstitusjoner og samskipnader skal kartlegge om de har andre lokaler enn tradisjonelle idrettsanlegg som kan benyttes til studentidrettslige formål for økt anleggstilgang
  • Kunnskapsdepartementet skal styrke rammene til utdanningsinstitusjonene for å sikre at det utvikles flere fristasjon-arealer til samskipnadene som tilbys den organiserte studentidretten

Bakgrunn for hvorfor studentidrettens rolle på campus er så viktig å prioritere de kommende årene:

Perioden 2020-2022 har vært svært krevende for studentene. Mange trøster seg med å si at i koronanedstengningen er vi alle i samme båt. Dette er ikke tilfelle (Rådet for psykisk helse, 2020). En av de gruppene som kanskje har lidd mest av tiltakene som har blitt innført, er studentene. Avlyst russetid, reduserte og avlyste fadderuker, digital undervisning og forbud mot breddeidrett for de over 20 år for å nevne noe.

De som startet sitt studieløp høsten 2020 har tilbrakt to av sine tre år av studieløpet alene på hybelen. Det har vært lite å glede seg over, og dette har ført til større grad av ensomhet og helseplager

(Universitetsavisa, 2020)
Allerede før covid-19 var studentene blant de gruppene med høyest score på ensomhet og lav livskvalitet. I 2020 var en av tre studenter ensomme, og pandemien har forverret studenters situasjon på flere måter (SiT, 2020; Røde Kors, 2020; SHoT, 2021; Studiebarometeret, 2021). I februar 2021 viste Studiebarometeret at halvparten av studentene har følt seg mer ensomme etter 12. mars 2020, og hele 77% svarer at de savnet det sosiale miljøet. Nå i februar 2022 slås det alarm om hvor krevende situasjonen fortsatt er (NRK, 2022). Selv om pandemien går mot en slutt, er det nå jobben begynner med å bygge opp det mange har mistet gjennom en svært vanskelig periode i livet.
 
Studentidrettslaget er det sosiale miljøet der alle aksepteres uansett ferdighetsnivå og bakgrunn. Det er det lokale studentidrettslaget som på dugnad tilrettelegger for trening, aktiviteter og de sosiale møteplassene som nå er viktigere enn på lenge. Personlig utvikling, tilhørighet, livslange vennskap og et nettverk av de sjeldne – et supplement til studietiden som er helt unikt i sin form. Studentidretten er resepten mot ensomhet og har en avgjørende rolle på campus for den enkelte students fysiske og mentale helse. Betydningen av fysisk aktivitet på vår fysiske og psykiske helse er vel dokumentert, og studenter som trener regelmessig rapporter bedre psykisk og fysisk helse. I tillegg til at den fysiske aktiviteten bedrer akademiske prestasjoner (Helsenorge; Cappelen m.fl., 2017) viser flere studier som en positiv sammenheng mellom deltakelse i frivillig arbeid og egenopplevd helse og livskvalitet (Fladmoe og Folkestad, 2016). Sammenlignet med personer som ikke deltar i frivillig arbeid, rapporterer stort sett frivillige at de har bedre allmennhelse, færre psykiske helseplager og mer velvære. Her kan studentidrettslagene utgjøre en reell forskjell.
 
For at studentidrettslagene skal kunne realisere sin rolle som resept mot ensomhet, er de avhengige av at tilgang på anlegg og aktivitetsflater imøtekommer det reelle behovet på campus. Totalt sier studentidretten nei til over 5000 studenter hvert semester på grunn av plassmangel og sprengt kapasitet. Dette er en utfordring som må løses på campus gjennom godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og samskipnader. Norges studentidrettsforbunds visjon er «Vi skaper fremtidens idrett» – da trenger vi idrettsanlegg som møter fremtidens behov, både i utforming og mengde.
Norges studentidrettsforbund ser på gode lokale samarbeidsmodeller som virkemiddel til å oppnå følgende overordnede mål:
  • Eksisterende anlegg
  • Nye anlegg
Utnytte allerede eksisterende arealer, flater og campusutforming til det maksimale potensialet for at flest mulig studenter skal kunne delta i det organiserte idrettstilbudet i regi studentidrettslaget
Utvikle fremtidige idretts- og aktivitetsflater basert på det reelle behovet til studentene på campus
For å sikre at dette ivaretas lokalt er det avgjørende at utdanningsinstitusjon, samskipnad og studentidrettslaget kommuniserer godt og inkluderes i hverandres fremtidige planer, både på kort og lang sikt. Samarbeidet bør det fokuseres på synergieffektene og arbeidsfordelingen mellom aktørene på campus for å gi studentene best mulig idrettslige tilbud på campus.

 

Relaterte nyheter

Se alle nyheter