Region Midt

Trondheimsmodellen 

Trondheimsmodellen for studentidrett er et samarbeid mellom studentidretten (NTNUI),
utdanningsinstitusjonen (NTNU) og Samskipnaden (Sit) for å skape mest mulig aktivitet for studentene til en billigst mulig pris. Bakgrunnen for modellen er at fysisk aktivitet er viktig for studenters trivsel og helse, og bidrar til å forbedre utdanningsinstitusjonen og gjøre byen mer attraktiv å bo i for studenter. Den opprinnelige avtalen stammer fra 2002 og var mellom Sit og NTNUI.
Samarbeidet innebærer at NTNU betaler for driftskostnader av idretts- og aktivitetslokaler gjennom fristasjonsmidler (gratis utleie av arealer) til Sit. Sit eier byggene, driver
treningssentervirksomhet og drifter innhenting av medlemsavgifter/medlemssystemer for studentidrettslagene. NTNUI driver idrettstilbudet til studentene og drifter utendørsanlegget Dødens Dal. Medlemmer av NTNUI og Sit Trening er i utgangspunktet medlem hos begge organisasjonene med mindre de eksplisitt velger noe annet. Det skal være mest attraktivt og rimeligst for studentene å være medlem i både NTNUI og Sit Trening. Trondheimsmodellen har endret seg noe med tiden, og er ikke helt lik som da den ble laget, men grunnprinsippene er det samme, og støtter opp under Sit sin strategi om å få “alle studenter i aktivitet”, enten det er hos Sit Trening eller hos studentidretten.

Aktører:

Velferdstinget (VT)
Et studentvalgt ting som forvalter 40 mill hvert semester som skal gå studentene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim til gode. I Velferstinget er det valgt fire studentpolitikere som jobber heltid for å forbedre studentenes hverdag og bidra positivt for studentene gjennom å være studentenes stemme. Gjennom Trondheimsmodellen sin studentmasse bruker VT å være en enhet som ofte har idrett på sin agenda.

Idrettsråd og idrettkrets
Idrettskretsene tilhører Norges idrettsforbund, og har et felles ansvar for organisert idrett. De arbeider for å forbedre rammebetingelsene for idrett i fylket. Idrettskretsen kan tilby juridisk, økonomisk, anleggsfaglig og politisk veiledning, og fungerer som et bindeledd mellom politiske aktører og idretten i fylket. 
På bakgrunn av NTNUI sin størrelse har studentene per 2025 en stor og sterk stemme inn til Idrettskretsen i Trondheim. Hos idrettskretsen finner man et organ i Trondheim Kommune som heter Idrettsrådet hvor formålet deres er å forvalte, fordele og utvikle idrettsarealet i Trondheim Kommune. Hallfordelingen skjer hvert år på møter på Idrettens Hus i Trondheim i mai og juni hvor særkretser, Idrettsrådet og store partnere i hallfordeling i Trondheim er med. Der har studentene en egen studentrepresentant som er med å forhandle frem mer tider for studentene i kommunale anlegg. De siste årene har NTNUI vært studentrepresentanten i disse fordelingene.

Idrettsrådet i Trondheim: Kontakt 

Idrettsforum

Idrettsforum ledes av Velferdstingets arbeidsutvalg som samler studentidrettslagene og samskipnaden til månedlige kontaktmøter. Der diskuteres ofte tematikker knyttet opp mot areal, drift og andre relevante saker for studentidrettslagene.

Idrettsforum: Kontakt

Samskipnaden
Sit som den forkortes til er insitusjonen lagd med og for studenter i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Den driftes av vanlige voksne som en standard bedrift, men med klare retningslinjer satt av sine eiere – studentene. Sit sitt styre er halvparten studentstyrt og Sit i sin helhet er eid av Velferdstinget. Kort fortalt må Sit høre på det Velferdstinget bestemmer.

Trondheim:
Ledelsen i SiT: Kontakt 
Styret i SiT: Kontakt 

Volda:
Studentsamskipnaden i Volda: Kontakt

Molde:
Studentsamskipnaden i Molde: Kontakt

Studenttinget/studentparlamentet
NTNU er en veldig stor og kompleks organisasjon. For å påvirke inn mot den krever det kontinuitet, langsiktig og målrettet innsats. Gjennom Studenttinget har det en påvirkningskraft til hvordan utdanningen formes ved NTNU, men den er også i stor grad studentenes stemme inn mot ledelsen i NTNU. Dermed vil den ha en større påvirkningskraft på de langsiktige

Kommunen: Kontakt

Påvirkning
Politisk påvirkning er sentralt i anskaffelse av anleggstider. Politisk påvirkning kan deles opp i to deler: Kortsiktig påvirkning for å skaffe treningstider for eksempel bare i løpet av inneværende år, eller langsiktig i form av å fasiliteter og påvirke for fremtidige byggeprosesser. Her er det viktig å huske at studenter ofte blir liggende mellom stoler når de ikke er barn og ungdom mellom 6-19 år eller ressurssterke nok til å bygge egne fasiliteter. Dermed er det viktig at når studenter skal påvirke må man være bevist på at man ofte kan bli nedprioritert.
Heldigvis finnes det mange aktører i deres område som ønsker å jobbe med dere. Eksempelvis studentsamskipnader, politikere eller viktige personer på utdanningsinstitusjonen deres. Å få støtte i saker der studentene ønsker å påvirke er ofte sentralt for å få gjennomslag.

Tips og triks i påvirkningsarbeidet:

• Få folk til å like dere
• Kartlegge at dere har et behov – f.eks. venteliste for å bli med
• Konkret, tydelig og håndfaste argument – f.eks. tall (500 personer er bedre enn “mange”
• Vis at dere har en nytte for helheten – f.eks. studentidretten utnytter tidene som ellers
ikke ville blitt brukt.
• Vis at dere gjør en positiv forskjell – så konkret og målbart som mulig
• Holde en kontinuitet der man representerer organisasjonen år etter år – ved skifte av
styrer lag en plan på hvordan man skal fortsette der den andre slapp
• Studentene skiftes ut, dere må derfor være beviste at dere representerer
studentidrettslaget.