Reisebrev: Vilde i Kazan

Tedrikking, VM-kamp, nye erfaringer og bekjentskaper. Skiller norsk studentidrett seg fra andre land og hvordan står det til med kjønnsbalansen i det internasjonale studentidrettsforbundet? Vilde har vært på det internasjonale frivillighetsakademiet fra 14. til 22. juni, og deler sine tanker og opplevelser her.

Reisebrev fra Vilde Thorud:

En liten hilsen fra Russlands idrettshovedstad, Kazan!

I skrivende stund sitter jeg på en atypisk russisk cafe og drikker ikke kaffe, men te! Jeg har nemlig, i løpet av denne perioden, lært at russere drikker veldig lite kaffe. Så en uke med te har det blitt på meg, og jeg må ærlig innrømme at den daglige espressoshot’en i Norge har vært litt etterlengtet. Men det er vel nesten det eneste jeg har savnet, for oppholdet i Russland har vært over all forventning!

Vi ble innlosjert på Universiadelandsbyen fra Sommerunversiaden i Kazan 2013. Campusen var veldig fin og hadde alt vi trengte, pluss litt til... Jeg bodde på rom med ei jente fra NY, USA, og ei fra New Zealand. De var utrolig hyggelige og åpne, og jeg kunne ikke ha bedt om bedre romkamerater!

Arrangørene hadde lagt opp et stramt program for oss, med felles russisk sportsgymnastikk fra kl. 07.30 og første foredrag startet kl. 09.00. Siste post på programmet har sluttet i ti-tiden på kvelden! Dagene har stort sett bestått i en kombinasjon av faglig innhold, teambuilding og sosiale arrangementer.

Åpningsseremoni og VM-kamp

Akademiet startet med en åpningsseremoni, og vi fikk i den forbindelse beskjed om å ha med nasjonaldrakten vår. Det var utrolig gøy å se så mange fine antrekk, og ikke minst den stoltheten alle bar de med. På grunn av plassbegrensning ble ikke bunaden med, men jeg tok på meg en Norge-genser, og den fikk faktisk også en del oppmerksomhet. Under åpningsseremonien hadde vi først en flaggseremoni, etterfulgt av underholdning som besto av russisk tradisjonell folkedans, samt taler fra både visepresidenten i Tatarstan og FISU-presidenten. Det var også her vi fikk vite at vi dagen etter skulle se VM-kamp, noe som bokstavelig talt fikk meg til å hoppe i taket. Eller, i hvert fall noen centimeter opp i luften, siden jeg eier null spenst.

VM-kampen var en stor dag for en hardbarka fotballentusiast som meg. Vi så Frankrike-Australia spille, og vi fikk utrolig nok billetter på første rad! Øynene mine var store som klinkekuler under hele kampen, og det er et minne jeg aldri kommer til å glemme. Etter kampen dro vi tilbake til campus, der vi hadde noen teambuildingaktiviteter, slik at vi fikk blitt ordentlig kjent med hverandre.

Foredrag og work-shops – Fra Industry 4.0 til antidoping

Det faglige programmet har vært omfattende, med en rekke foredrag om ulike temaer. Minh Tran, som er Senior director innen Research and Academic Partnerships i EF, snakket om idrettens utvikling i sammenheng med Industry 4.0. Antidopingbyrået Wada holdt foredrag, og vi har også hatt workshops for å utvikle ideer for hvordan idretten kan bidra til samfunnet som helhet. Denne workshopen ble ledet av International Center for Sport Security.

Jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvordan det skulle bli å bo sammen med over 100 deltakere fra ulike verdensdeler, med totalt forskjellige språk, kulturer og normer. Heldigvis fant jeg fort ut at jeg ikke trengte å være det. De andre deltakerne kom også inn med et åpent sinn og et felles ønske om å lære av hverandre. Det la grunnlaget for mange interessante samtaler, og jeg fikk også et bedre inntrykk av hvilke utfordringer forskjellige land står overfor - både sportslig og ikke-sportslig. En av de bemerkelsesverdige kulturforskjellene var deltakernes forhold til tid, der deltakerne fra Afrika ofte forholdt seg til “African-time”, som vanligvis har vært fremmøte ca. 10 min etter avtalt tid.

Studentidretten i Norges vs verden

I Norge er vi heldige som har et studentidrettsforbund som er lett tilgjengelig, et politisk talerør for studentidretten, og ikke minst en sparringspartner for studentidrettsklubbene rundt i Norge. Dette var det mange land som ikke hadde, og det var leit å se frustrasjonen i øynene til representantene da de snakket om alle drømmene de hadde, men som var så vanskelige å gjennomføre. Eksempler på slike utfordringer var den politiske situasjonen i landet, mangel på finansiell støtte, eller idrettsforbundets totale fravær. Likevel skal det nevnes at disse utfordringene hovedsakelig gjaldt studentidrettsforbundene i Sør-Amerika, Asia og Afrika, og at de fleste studentidrettsforbundene i Europa driftes på lik linje som oss. Jeg fikk også inntrykk av at de sosiale aktivitetene som følger av å være frivillig ved en norsk studentinstitusjon, ikke var like utbredt i de andre landene. Derimot delte vi de samme erfaringene knyttet til utfordringer med å følge opp frivillige på en god nok måte.

Jeg lærte også at andre studentidrettsforbund som i Italia og Polen, er flinke til å arrangere nasjonale aktivitetsdager og ha felles nasjonale feiringer. Dette gjelder for eksempel den internasjonale studentidrettsdagen, som er 20. september. Representantene fortalte at arrangementene har bygget seg opp til å bli utrolig populære, og det ga en sterk kollektiv følelse på tvers av idrettsklubbene. Så kanskje dette er noe vi skal teste ut i Norge også?

Sportslig skiller vi oss ganske mye fra de andre landene og deres studentidrettsforbund. I norsk studentidrett ligger hovedfokuset på at idrett skal være gøy og sosialt, og at det skal være mulig for alle å drive idrett i et studentidrettslag, uavhengig av ulike sportslige ambisjoner. Jeg fikk inntrykk av at majoriteten av de andre studentidrettsforbundene la større fokus på prestasjoner, og at mange forbund ikke hadde noen formelt organiserte “lavterskel”-idrettslag. Dette synes jeg er synd, siden lite fysisk aktivitet, spesielt blant den yngre generasjonen, er et voksende globalt problem. Mer mosjonsrettede idrettslag «for alle» på universitetsnivå, kan derfor være et tiltak for å forebygge dette. Det er noe jeg personlig mener de andre studentidrettsforbundene burde fokusere mer på.

Kjønnsbalanse i FISU

Under uken fikk jeg også mulighet til å stille spørsmål til FISU-presidenten og generalsekretæren. Jeg valgte her å spørre om kjønnsbalansen i FISU-styret, der kun 6 av 28 representanter i Executive Committee er kvinner. De svarte blant annet at de er klar over at det er en skjev balanse, og at de derfor har gjennomført forskjellige tiltak for å endre dette - deriblant opprettelsen av en Gender Equality Committee. Så vidt jeg forstod presidenten, er det ikke lenge siden denne komiteen ble opprettet, så vi får håpe at dette er begynnelsen på en holdningsendring til kvinnelige ledere i studentidretten.

Alt i alt har dette vært mange opplevelsesrike dager som jeg aldri ville vært foruten. Vennskap er knyttet, erfaringer er delt, og jeg reiser nå hjemover med mange inntrykk jeg kan ta med meg i arbeidet for norsk studentidrett.

Ha en fortsatt fin sommer, så håper jeg vi sees under Studentlekene i Bergen til høsten!

- Vilde

Vilde i Kazan på Instagram

Fikk du ikke med deg Vildes opphold i Kazan på vår Instagram @studentidrett? Fortvil ikke, alt ligger fortsatt ute som en egen lagret story "Vilde i Kazan".

Sjekk det her

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishCookies