Reisebrev fra FISU Volunteer Leaders Academy

Reisebrev fra Kazan

2.-8. juli i sommer gikk FISUs første Volunteer Leaders Academy av stabelen i Kazan i Russland. Akademiet samlet 110 representanter fra 91 ulike land. Norge var representert med Emilie Zakariassen, leder for NTNUI, og Therese Maria Thorhus, økonomiansvarlig i Studentspretten og Studentlekene i Sogndal. Under kan du lese reisebrevet fra Emilie og Therese.

Så snart vi hadde fått akkreditering etter en lang reise og med én manglende bagasje var vi klare for å sette i gang med leksjoner og praktiske øvelser. Her ble vi fort kjent med hverandre, tross varierende engelskferdigheter i gruppa. Uken som fulgte, besto av lærerike foredrag og å bygge broer mellom deltakerne. De praktiske øvelsene vi fikk besto av samarbeid og å utveksle erfaringer. Det var spesielt spennende å høre om andres erfaringer og utfordringer. Problemstillingene var jevnt over ganske like de vi har i Norge, men det var også noen som var ganske ulike. Organiseringen vi har i Norge, med klubber tuftet på frivillighet, var det for eksempel ikke så mange andre som kjente seg igjen i. Vi opplevde heller ikke at det å få ta del i et sosialt miljø når man deltar i frivillig arbeid var en like viktig motivasjonsfaktor i andre land, som vi opplever at det er her i Norge. Samtidig hadde vi mange felles erfaringer på tvers av deltakergruppen knyttet til utfordringer med å følge opp frivillige på en god måte.

 

Vi merket snart at det var store kulturelle forskjeller i gruppen, som bød på noen utfordringer, spesielt med tanke på hvordan ulike deltakere forholdt seg til tid. Å bli kjent på tvers av ulike kulturer var uansett utrolig lærerikt og artig. Den andre dagen var den mest multikulturelle av de alle. Åpningsseremonien for frivillighetsakademiet bestod av russisk folkedans og musikk, der vi alle fikk prøvd oss på noen dansetrinn. Representantene skulle ha med sine nasjonaldrakter for denne dagen, og det var mye flott og annerledes å se. Bunaden hadde blitt litt mye å ta med, men det norske flagget i rødt, hvitt og blått var til stede.

 

For Therese, som studerer økonomi og administrasjon, litt uvisst hva hun spesifikt ønsker å bli, var det spesielt interessant med temaet Education First. Under denne bolken var det blant annet en leksjon av Minh Tran om Launching Your International Career. Tran holdt oss aktive og vi pratet blant annet om hvilke jobber som ikke eksisterte for 50 år siden, og jobber som trolig vil dø ut innen de neste 50 år. I tillegg var det en leksjon om det å fremstå som profesjonell og interessant for andre i bransjen man jobber i. Her fikk vi prøvd oss på å holde pitcher for hverandre om nåværende posisjon og om fremtidige ambisjoner. Dette var inspirerende, da du følte du gikk rundt i et rom og kommuniserte med hele verden.

 Brevet fortsetter under bildet.

For Emilie som ønsker å jobbe innenfor idrett var dette nok et lærerikt seminar. Vi har fått knyttet mange bekjentskaper og blitt mange erfaringer rikere. Vi har sett digre idrettsstadioner med regulerbar bunn i svømmebassenget, fotballstadioner der du kan «ta av matten» og få svømmestadion og masse mer. Det er spennende å lære om de store arrangementene og knytte de opp mot krefter i samfunnet og se hvordan idrett brukes strategisk, og ikke bare for underholdning.

 

Underveis i uka fikk vi også mulighet til å stille FISUs president og generalsekretær et par spørsmål om kjønnsbalansen i FISU-styret, der bare 6 av 23 representanter er kvinner. De svarte blant annet at de ikke støttet kvotering (siden alle fortjener lik mulighet til å bli valgt). De viste også til et gender equality-utvalg som er satt ned, som består av tre damer. Her var det visstnok i alle fall gender equality(!). Videre mente de at problemet med den lave kjønnsbalansen i styret skyldtes at folk ikke stemte på kvinner og at landene som skulle innstille styrekandidater ikke innstilte kvinnelige kandidater. Selv følte vi at presidenten og generalsekretæren fraskrev seg ansvar med disse svarene. Vi skulle ønske de hadde en mer fremoverlent holdning for å bedre kjønnsbalansen.

 

Til slutt sitter vi igjen med inntrykket av at det eneste som egentlig skiller oss mennesker med ulik kulturell bakgrunn, er havet. Idretten kan knytte oss sammen og bygge broer på tvers av konflikter, uenigheter og ulikheter. Vi takker for muligheten vi fikk ved å dra til Kazan!

___

Emilies gruppe

Thereses gruppe

Sightseeing i Kazan

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishCookies