- Det er et poeng HVOR du er aktiv, ikke bare AT du er aktiv.

Norges studentidrettsforbund var i dag på talerstolen i forbindelse med den nye idrettsmeldingen. Studentidretten er selve resepten mot ensomhet og det er viktig at rammene for at alle våre medlemmer kan fortsette sitt engasjement optimaliseres! 

Se talen i sin helhet i filmen under. 

Kjære statsråd, kjære alle sammen. Takk for invitasjonen og denne muligheten for å gi innspill så tidlig i prosessen. Jeg er Guro Røen, generalsekretær i Norges studentidrettsforbund. Vi i studentidrettsforbundet organiserer den frivillige studentidretten og var i fjor over 36 000 aktive medlemmer, og alle våre 70 studentidrettslag er knyttet til utdanningsstedene rundt om i landet.

Jeg vil i hovedsak rette vårt innspill i dag, inn mot den nye Idrettsmeldingens målgrupper.

I den nåværende Idrettsmeldingen er denne delt inn i 3 sentrale målgrupper. At barn- og ungdom er en prioritert målgruppe er naturlig, men dette noe ensidige fokuset fører samtidig til en «missing link» i overgangen fra ungdom til voksen.

Dette innebærer, som flere andre har nevnt her i dag, at den nye meldingen bør evne å se den helhetlige Idrettspolitikken fra «vugge til grav» – livslang idrett. Mange slutter med idrett i løpet av ungdomsårene, og kommer ofte ikke tilbake igjen før de engasjeres som foreldre. Her mister idretten og samfunnet en kjemperessurs i unge voksne, som vi tror vil ivaretas dersom man ser idrettspolitikken i et mer helhetlig løp, og ikke «bolkvis» som i dag.

Så, hvorfor er studenter en viktig målgruppe?

SHOT-undersøkelsen viser at studenter som trener regelmessig rapporterer bedre psykisk og fysisk helse og har bedre prestasjoner på studiene. Likevel rapporterer studentene også om økt ensomhet.

I dag stiller studenter bakerst i køen i de kommunale anleggene OG har begrenset kapasitet via samskipnadens og studiestedenes anlegg. Som et eksempel må Oslostudentenes idrettsklubb si nei til over 2000 studenter hver høst som ønsker å drive idrett, utelukkende på grunn av manglende tilgjengelig areal å være på. Dette eksempelet er dessverre ikke unikt.

Er det da det samme hvor man er fysisk aktiv? Jeg vil hevde NEI. Jeg har selv trent på treningssenter siden jeg var 16 år, og har ikke fått én venn. Derimot har jeg også drevet organisert idrett, og der har jeg fått mange venner. Venner i studietida gjør deg mindre ensom – studentidretten er kanskje først og fremst en sosial arena – hvor idretten og det å engasjere seg frivillig er et virkemiddel for å få et større nettverk og få flere venner – rett og slett et fristed med vennegaranti. Og på den måten forebygges også ensomheten. Så det er et poeng hvor du er aktiv, ikke bare at du er aktiv. For å si det enkelt; Der psykologen må reparere, vil den organiserte idretten være resepten som forebygger. DET bør denne meldingen hensynta.

Å engasjere studenter i den organiserte idretten bevarer og styrker også den norske frivillighetskulturen – her er det unge engasjementet en stor ressurs både for dagens og fremtidens samfunn.

Vi håper derfor den nye Idrettsmeldingen har større ambisjoner, og ser hele livsløpet, med unge voksne og studenter som en viktig målgruppe.

Og dere, nå har jeg ikke engang nevnt dual career for toppidrettsstudenter og ungt lederskap i idretten, og all den entusiasmen, kreativiteten og engasjementet som går til spille ved å ikke legge til rette for at over 220.000 studenter – morgendagens ledere – får bedre rammer til å drive organisert idrett av, for og med studenter. 3 minutter er bare ikke nok. Så det får vi ta skriftlig.

Takk for meg! 

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish - Informasjonskapsler